Maria Øverbye har laget skulpturer av steingodsleire og malt malerier de siste 20 årene. Det såre, mellommenneskelige, skamfulle, barnlige og rastløse går igjen i hennes arbeider. Det å trekke seg tilbake: Ensomhet.

Maria sier selv: – Fra jeg var barn, var gulvet min gode venn. Det var liggende på gulvet jeg var fri. Liggende på gulvet rundt om i huset fant jeg roen, kreativiteten, melankolien og dagdrømmingen. Jeg kunne forsvinne litt i mengden som minstejenta i en familie på fem. Lytte til samtaler og være gjemt for resten av flokken. 

 

 

​